Vi har skrevet mye om hvor viktig det er at barnas begrepsmessige læreforutsetninger sjekkes ut tidlig, og at undervisningstiltak settes inn når man ser at viktige begreper og begrepssystemer er for svakt utviklet. Helst før det har ballet på seg med lærevansker.

Dessverre har mange unge mennesker med begrepsmessige utfordringer opplevd å gå både ti og tretten år på skole uten å få en slik oppfølging. En del av disse har funnet veien til undervisningstilbudet vårt. Det gjelder også studenter som opplever at de ikke får oversikt over fag og tema i studiet.

Spørsmålet er: Er det for sent å sette inn begrepsundervisningstiltak så sent i skole- og utdanningsløpet? Svaret er klart nei: Det er aldri for sent å gå tilbake og tette begrepsmessige hull, videreutvikle de grunnleggende begrepene og lære å bruke disse på hensiktsmessige måter. Vi har flere ganger fått tilbakemelding fra foreldre til elever som kommer for begrepsundervisning, at de selv har fått hjelp i egen læring og yrkespraksis.

 

Begrepsbasert studieteknikk gir oversikt og sammenheng

La oss starte med dem som har klart seg nokså bra i skolen, men har hatt utfordringer med matematikkforståelse, tekstforming eller det å strukturere og huske fagstoff. Pedagogene våre, som gjennom arbeid med begrepsundervisning har tilegnet seg effektive, begrepsbaserte læringsstrategier, har kunnet hjelpe unge studenter og vgs-elever til å systematisere og anvende kunnskapen sin.  Ved å få kontroll på pensum og utfordrende fagområder, har de oppnådd god bedring i resultater på eksamen. Sindre Nyborg har også holdt studieteknikk-kurs for Tekna-studenter ved flere Universitet i Sør-Norge over flere år, med gode tilbakemeldinger av fornøyde kursdeltakere.

Ofte skal det ikke så mye til. De har gjennom mange år på skolebenken samlet store mengder med kunnskap, men de trenger hjelp til å føye de «løse» kunnskapselementene sammen til meningsfulle helheter. Dette blir gjort gjennom analyser og analytisk koding, som i neste omgang gir mulighet for systematisering, rekkefølgeordning og det det å oppdage mønstre. Like viktig er det å lære å se etter og beskrive delvise likheter og forskjeller mellom ulike kategorier og situasjoner. For å gjøre det, trenger de godt utviklede og nyanserte grunnleggende begreper og fagbegreper. Når dette læres, faller puslebrikkene forbausende raskt på plass. Det kan være overraskende hvor raskt og godt de lærer nytt stoff. Mange kommenterer at de burde ha lært dette for mange år siden, da hadde de spart måneder og år med frustrasjon og «kamp» med pensumstoffet.  

Jeg fikk nylig denne hyggelige tilbakemeldingen fra en juss-student: Hun fortalte glad og fornøyd at det hadde gått supert på eksamen, etter å ha fått en intensiv coaching i studieteknikk hos Nyborg Pedagogikk:

Jeg kan anbefale dette på det varmeste: Coachen min viste en enkel metode for hvordan den enkelte kan få overblikk over fagstoffet på en lettfattelig og lærerik måte. Verktøyene gir en opplevelse av mestring og kontroll på stoffet. -Therese-

 

Systematisk begrepsundervisning for voksne elever med spesielle behov

Vi har også mange års erfaring med å undervise eldre ungdom og unge voksne med spesielle behov. De trenger mye grundigere arbeid med grunnleggende begreper før den begrepsbaserte fagundervisningen.

Vi starter alltid med en kartlegging av utgangspunktet hos eleven. I mange tilfeller ser vi at elevens grunnleggende begrepsforståelse har stagnert på et 6-8-års nivå. Noen typiske utfordringer er at de ikke kan se forskjell på ulike flateformer og vinkler, kan ikke forskjell på venstre og høyre, hva som menes med foran og bak komma, har ingen egentlige antallsbegreper, og sammenblander alle slags størrelsesdimensjoner og måleenheter.

Den beste løsningen er derfor å arbeide seg systematisk gjennom de viktigste grunnleggende begrepssystemene. Man skulle tro det ville være vanskelig å motivere en 17-åring eller eldre til å lære farger, plasseringer, antall i mengder, lære om ulike matematiske grunnformer eller formene som ulike bokstav-, tall- og regnesymboler er satt sammen av. Det er faktisk motsatt! Elevene synes det er kjekt å få jobbe konkret, praktisk og på et nivå der de opplever mestring. Da er de fullt med på notene, i stedet for å oppleve at det snakkes over hodet på dem.

Når vi ser at eleven er klar for det, begynner vi å bruke de lærte begrepene i enkle, men presise instruksjoner og modelleringer. Vi forebygger forvekslinger og automatiserer det nylærte. Noen oppfatter det som instrumentell innlæring, men det er faktisk det motsatte. Eleven blir aldri bedt om å gjøre noe bare for å drille inn kunnskap uten forståelse. Slik kunnskap vil uansett ikke feste seg godt og i liten grad være fleksibel og overførbar. Eleven må alltid selv begrunne sine valg og prioriteringer, og forklare hvordan alt det nye henger sammen med det som er lært før.

Når læring skjer språklig bevisstgjort og begrepsbasert, skjer det noe med elevene: De får stadig nye aha-opplevelser og mestringsopplevelser, og blir mer og mer ivrige. Det fører i neste omgang til at de øver mer og i større grad automatiserer det lærte. Elevene mestrer mer og husker bedre.

Det betyr selvsagt ikke at personer som har store læringsmessige utfordringer og konsentrasjonsvansker brått blir «symptomfrie», og at læringen deres går som en lek. De strever gjerne med automasjon og med å fatte komplekse instruksjoner og situasjoner. Men om eleven får god oppbacking hjemme, ser vi en jamn og god progresjon, og opplever en helt annen våkenhet og motivasjon enn tidligere. For noen fører det til at de kan fullføre grunnskole eller videregående opplæring, og noen kan få oppfylt en drøm om videre studier.

 

Er det for sent å sette inn begrepsundervisningstiltak sent i skole- og utdanningsløp?

Vi opplever at det aldri er for sent, men jo lenger tid som går før tiltakene begynner, jo mer må «tas igjen». Det er ofte grenser for hvor mye innsats man kan forvente av et ungt menneske som har opplevd å komme til kort hele livet. Derfor må vi sette opp realistiske mål, og begynne med de områdene og ferdighetene som vedkommende vil få mest bruk for i voksenlivet. Om vi bare har en time eller to i uken, vil det selvsagt også ta lenger tid enn om denne hjelpen hadde vært gitt flere timer daglig. Så selv om vi kan hjelpe uansett alder, vil vi fortsatt sterkt anbefale å kartlegge begrepsapparatet tidlig og iverksette nødvendige  begrepsundervisningstiltak.