Oppgaver, avhandlinger og forskningsartikler
som bygger helt eller delvis på Magne Nyborgs (1927-1996) forskning
Gjennom årene har det blitt skrevet mange oppgaver på ulike nivåer som handler om Systematisk begrepsundervisning, Magne Nyborgs begrepsteori eller hans BU-modell. Hvis du er interessert i pedagogisk og didaktisk teori, er det verdt å ta en nærmere titt på disse oppgavene. Vi har hatt gleden av å være eksterne veiledere for noen av de nyeste oppgavene. Oppgavene som ikke er offentlig publiserte, er gjort tilgjengelige med tillatelse.
Hvis du selv har skrevet en oppgave om Systematisk begrepsundervisning etter Magne Nyborg, eller kjenner til en oppgave som bør inkluderes i oversikten, ta kontakt. Oppgaven bør ha en betydelig del som er knyttet til denne teorien, og være i samsvar med hovedprinsippene til Nyborg. Vi inkluderer ikke oppgaver som bare kort nevner metoden eller grunnleggende begreper, eller som avviker vesentlig fra hovedprinsippene i nyborgpedagogikken.
Hvis du vurderer å skrive en masteroppgave med Systematisk begrepsundervisning som teoretisk rammeverk, er du velkommen til å ta kontakt for ekstern veiledning. Så langt det er mulig, tilbyr vi dette som en gratis tjeneste.
Under listen av oppgaver, finner du også tre doktoravhandlinger og enkelte fagfellevurderte artikler som kan være av interesse.
Martine Kveinen Thomassen & May-Liz Reinholdtsen (2023)
Begreper for å begripe
Master, NordUniversitetet, grunnskolelærerutdanningen
Systematisk bruk av BU-modellen for å avhjelpe matematikkvansker
Esther B. Hvam (2023)
Tiltaksarbeid i tilpasset opplæring for elever med utviklingsmessig språkforstyrrelse
Master, NordUniversitetet, grunnskolelærerutdanningen
En kvalitativ studie om hvordan logopeder og spesialpedagoger beskriver sine erfaringer med tiltaksarbeid i tilpasset opplæring for elever med DLD, og deres erfaringer med å bruke BU-modellen som en del av tiltaksarbeidet.
Student videreutdanning, spesialpedagogikk (2023)
Systematisk begrepsundervisning
Semesteroppgave, spesialpedagogikk
Hvordan kan skolen min bruke Nyborgs begrepsundervisningsmodell som metode i klassefellesskapet slik at minoritetsspråklige elever opplever at de blir inkludert?
Tone Ravndal Papworth (2021)
Hvordan kan vi forstå dybdelæring i musikkfaget i lys av nyborgpedagogikken?
Master, OsloMet, skolerettet utdanningsvitenskap
Solveig Nyborg (2020)
En innholdsanalyse av utvalgte norske begrepstester
Masteroppgave, NTNU, erfaringsbasert master i spesialpedagogikk
Kartlegging av grunnleggende begreper viktige i begynneropplæringen i matematikk, sett i et Systematisk begrepsundervisningsperspektiv
Sindre Nyborg (2018)
Hvordan formidles begreper i tre norske matematikklæreverk for de første to årene i grunnskolen?
Master, NMBU lektorutdanning i realfag
En lærebokanalyse i lys av Systematisk Begrepsundervisning
Toril Karstad (2011)
Skriftspråklig ferdighetstilegnelse i begynneropplæringen
Master, HiH, tilpasset opplæring
Evaluering av forsøk med Fokus-metodikken – i lys av prinsippet tilpasset opplæring
Solveig Nyborg (2010)
Hvordan kan man organisere undervisning for elever som har behov for systematisk begrepsundervisning? – en kasussamling
Semesteroppgave, HiT spesped videreutdanning
Andreas Hansen (2006)
Begreper til å begripe med
Doktorgradsavhandling, UiT
Effekter av systematisk begrepsundervisning for barn med lærevansker på målområder som angår læreforutsetninger, fagfunksjonering og testresultater.
Avhandlingen er en studie av effekter over to år med systematisk begrepsundervisning (BU) av fem barn tilmeldt Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste for lærevansker på målområder som angår læreforutsetninger, fagfunksjonering og testresultater. I avhandlingens teoridel inngår også omtale av Nyborgs syn på intelligens som sammenholdes med intelligens slik begrepet forstås i et konsensusperspektiv i lys av internasjonal forskning på området. Resultatene som oppnås på de tre målområdene kan under ett betegnes som klart positive. Siste kapittel inneholder et grundig forslag til igangsetting og gjennomføring av tilpasset opplæring i form av BU på ulike nivåer i grunnskolen med tanke på å forebygge samt redusere lærevansker av språklig og motivasjonell art hos barn og unge. I tillegg settes frem forslag til videre forskning.
Louis Benjamin (2005)
The development and evaluation of metacognitive programme for young learners in the South African context
Doktorgradsavhandling, University of Western Cape, Sør Afrika
Louis Benjamin beskriver utviklingen av det metakognitive programmet BCMLP, som senere er videreutviklet til Basic Concepts Programme© (BCP), basert på 3 tidligere metagognitive programmer, der Nyborgs Systematiske Begrepsundervising er den ene. BCP er i utbredt bruk som intervensjonsprogram i Sør-Afrikanske skoler. Inspirasjonen fra Nyborgs arbeid er svært tydelig.
The Basic Concepts Mediated Learning Programme (BCMLP) was developed to enhance the cognitive and scholastic functioning of learners who experience barriers to learning in the early years of schooling in the South African context.
Magne Nyborg (1971)
The Effect of Possessing Verbal Analyzers
Doktorgradsavhandling, UiO
The effect of possessing verbal ”analyzers” upon concept learning in mentally retarded children
Noe av innholdet omtales slik i Andreas Hansens doktorgradsavhandling:
I den pedagogiske og psykologiske litteratur som jeg har oversikt over, har jeg ennå ikke kommet over arbeider som på tilsvarende måte som Nyborg peker ut den rollen som GBS kan ha for oppmerksomhets-innretning eller abstraksjon av delvise likheter og forskjeller under begreps- og ferdighetslæring av mange slag, inkludert læring av språkferdigheter.
Nyborg påpekte (Nyborg i samtale 1995) at han etter hvert kom fram til denne forståelsen som en følge av sine teoretiske arbeider og – ikke minst – tidlige eksperimenter, omtalt bl. a. i Nyborg 1971: ”The effect of possessing verbal ”analyzers” upon concept learning in mentally retarded children.” Verbal ”analyzers” tilsvarer det som i det foreliggende arbeidet betegnes som grunnleggende begreper og begrepssystemer (inkludert betegnelser for likhets- og forskjellskoding). Han understreket videre at utfallet av de nevnte eksperimentene høyst sannsynlig gav han et fortrinn framfor mange andre til å forstå den effekten som GBS, integrert med språkferdigheter, kan ha som analyse- (og seleksjons)redskaper for etterfølgende begreps- og ferdighetslæring. (Hansen, A., 2006)
H. Carl Haywood, prof.ved Vanderbilt University, US (2020)
Cognitive Early Education
Fagartikkel i Oxford Research Encyclopedias
I denne artikkelen presenteres 5 programmer innen cognitive early education, deriblant Nyborgs Systematiske begrepsundervisning (på engelsk forkortet til SCT
Summary:
Cognitive early education, for children between ages 3 and 6 years, is designed to help learners develop and apply logic tools of systematic thinking, perceiving, learning, and problem-solving, usually as supplements to the content-oriented preschool and kindergarten curricula. Key concepts in cognitive early education include metacognition, executive functions, motivation, cognition, and learning. Most programs of cognitive early education are based on conceptions of cognitive development attributed to Jean Piaget, Lev S. Vygotsky, A. R. Luria, and Reuven Feuerstein. Piagetians and neoPiagetians hold that children must construct their personal repertoire of basic thinking processes on the basis of their early experience at gathering, assimilating, and reconciling knowledge. Vygotskians and neoVygotskians believe that cognitive development comes about through adults’ mediation of basic learning tools, which children internalize and apply. Adherents to Feuerstein’s concepts likewise accord a prominent role to mediated learning experiences. Followers of Luria believe that important styles of information processing underlie learning processes. Most programs emphasize, to varying degrees, habits of metacognition, that is, thinking about one’s own thinking as well as selecting and applying learning and problem-solving strategies. An important subset of metacognition is development and application of executive functions: self-regulation, management of one’s intellectual resources. Helping children to develop the motivation to learn and to derive satisfaction from information processing and learning is an important aspect of cognitive early education. Widely used programs of cognitive early education include Tools of the Mind, Bright Start, FIE-Basic, Des Procedures aux Concepts (DPC), PREP/COGENT, and Systematic Concept Teaching.
Andreas Hansen (2017)
Intelligens definert som evne til å lære, omtalt i et dynamisk perspektiv.Kommentarer til fortolkning av IQ-testing og forslag til noen pedagogisk implikasjoner.
Fagfellevurdert artikkel i Psykologi i kommunen 2/17
Det foreligger ikke pr date en enhetlig forståelse av intelligens. Gjennom tidene har det pågått en diskusjon om hvordan arv og miljø spiller inn, og
slik hvorvidt intelligens og intelligent funksjonering kan forstås som et overveiende arvelig fenomen eller som en i stor grad sosial konstruksjon. I denne artikkelen omtales en linje over flere forskere fra tidlig i det forrige århundre frem til i dag som oppfatter intelligens som dynamisk, formbar og foranderlig. Flynn-effekten – det at intelligens påvisbart har utviklet seg i løpet av en generasjoner også med i bildet. Med bl.a. dette som bakteppe problematiseres det hvorvidt en generell, fullskala IQ-skåre er et pålitelig mål med tanke på gode prediksjoner av fremtidige skoleprestasjoner. Det påpekes videre hvordan en dynamisk oppfattelse av intelligens kan påvirke fortolkning av lav/lavere IQ-funn ved utredninger, slik at tiltak kan settes inn nettopp for å hindre at (for) negative prediksjoner får leve sitt eget liv – i tilfeller der disse egentlige ikke er gyldige. Artikkelen avrundes med omtale av en velutprøvet pedagogisk-psykologisk tilnærming, som ansatte i PPT og andre utredende instanser etter artikkelforfatterens mening bør ha god kunnskap om. I selve avslutningen omtales noen kasusstudier hvor det har vært mulig å registrere markerte økninger i IQ når Systematisk begrepsundervisning har vært gjennomført over 3-5 år.
Andreas Hansen (2018)
Systematisk begrepsundervisning i teori og praksis.
En pedagogisk tilnærming med en teori som kan danne ramme både for ordinær opplæring og spesialundervisning.
Fagfellevurdert artikkel i Psykologi i kommunen 3/18
Denne artikkelen om Systematisk begrepsundervisning er en kortversjon av en bok med samme tittel (Hansen red., 2017). Artikkelen og boka er ment å dekke flere behov og målgrupper. Det siktes især mot fagfolk på ulike nivåer i det pedagogisk- psykologiske feltet i vid forstand, inkludert ansatte PPT, i utrednings- og rehabiliteringsinstanser, lærere i skolen og barnehagelærere, samt studenter innen pedagogikk og spesialpedagogikk med interesse for språk- og begrepsundervisning. I tillegg kommer andre med spesiell interesse for de aktuelle fagområdene. De forannevnte er alle grupper som vi kunne nyttiggjøre seg større eller mindre deler av det foreliggende stoffet. Ikke minst gjelder dette via den nevnte boka, fordi den er langt mer fullstendig på det teoretiske planet og – ikke minst- har utfyllende og omfattende ressurser i form av vedlegg og beskrivelser av mange kasusstudier. Til sammen gjør disse det tydeligere hva Systematisk begrepsundervisning står for, og viser noen av de mulighetene som kan ligge i å benytte denne pedagogiske tilnærmingen.
