PEDAGOGISK GRUNNLAG

Nyborg Pedagogikk baserer sin virksomhet på anvendelse, formidling og videreutvikling av professor Magne Nyborg (1927-1996) og hans medarbeidere sitt over 30 år lange forskningsarbeid innen læring og intelligent undervisning. Nyborgs hovedteorier er bl.a. samlet i boka ”Pedagogikk” utgitt i 1994.       

Nyborg har i sin forskning lagt hovedfokus på hva selve læringsprosessen består i. Hjernen fungerer, tross alle variasjoner mellom ulike mennesker, relativt likt i læringsprosesser hos alle. Skal du lære begreper som ball, stol, hund eller kjøkken, må du først ha erfart en rekke slike for deretter se hva de er like i på tvers av de mange eksemplene (generalisering), og du må lære å skille disse fra forvekslingslike begreper (kuler, krakker, katter, spisestuer) ved at du legger merke til hva forskjellene går ut på (diskriminasjon). Uansett hvilket utgangspunkt den som skal lære disse og alle andre begreper har, vil altså læringsprosessen (erfaring->sammenligning-> oppdagelse av likheter og forskjeller) være den samme. Likeledes vil også mye av ferdighetslæringen skje ved læringsprosesser felles for de fleste mennesker. Når eventuelle svikt eller mangler hindrer optimal eller nærmest intuitiv læring, kan barnet gjennom bevisstgjøring og god undervisning takle mange av hindringene. En av Nyborgs krontanker var at man som regel ikke står overfor lærevansker, men overfor undervisningsvansker. Dette gir en helt annet syn både på eleven og på lærerens rolle og ansvar.

Nyborg og hans medarbeidere har i omfattende studier vist hvordan læringsgrunnlaget aktivt kan forbedres ved å gi barnet Systematisk begrepsundervisning. Dette kan du lese mer om i en viktig artikkel skrevet av dr.polit Andreas Hansen (Psykologi i kommunen 2/17). Metoden har også vist seg effektiv for å forebygge lærevansker. Det arbeides derfor for å få Begrepsundervisningmodellen (BU-modellen) i allment bruk i norske barnehager og skoler. Selv om mange pedagoger og enkeltskoler har tatt Systematisk begrepsundervisning i bruk, mangler det fortsatt kompetanse om dette i den generelle lærer og –førskolelærerutdanningen.

Norges Arktiske Universitet Harstad er landets første studiested som tilbyr videreutdanning innen Systematisk Begrepsundervisning. Forelesningene gis av dr.polit Andreas Hansen. Her kan du lese en Andreas Hansens sin doktorgradsavhandling om effekten av Systematisk begrepsundervisning. En noe mer kortfattet oppsummering gir han i en ny artikkel i Psykologi i kommunen (2/18).

Det er mange ulike årsaker, vanligvis også mange samvirkende årsaker, som gjør at enkelte barn og unge ikke lærer like raskt som forventet. Noen årsaker kan rettes på (synskorreksjon, kosthold, fysioterapi, holdningsendring gjennom mestring osv), andre kan det gjøres mindre med. Men om årsaken kan avhjelpes eller ikke, vil en likevel oppleve gunstig effekt av Systematisk begrepsundervisning innenfor de rammebetingelsene eleven har. Dette fordi en både bygger forutsetninger for bedre forståelse og lærer og øver opp evnen til blant annet å styre oppmerksomheten og til å organisere kunnskapen på hensiktsmessige måter slik at den blir lettere å huske og bruke i nye situasjoner.


Foto: Magne Nyborg (1927-1996), norsk forsker i kognitiv læringspsykologi ved Universitetet i Oslo fra midten av 1960-tallet til midten av 1990-tallet.

Hansen shows striking objective evidence of effectiveness of Nyborgian methods with special-needs children,…, in my view more convincingly than I have seen with any of the methods derived from the other models that have been described here,…

– Prof Martin B. Miller comparing Mediated Learning Experience, Feuerstein, Vygotsky and Nyborg

Journal of Cognetive Education and Psychology, vol. 3 num. 1, May 2003, p. 84, IACEP, Prof. Martin B. Miller, Yeshiva University and Hudson Valley Cerebral Palsy Association

OM MAGNE NYBORG (1927-96)

Magne Nyborg vokste opp i Haugesund som yngste sønn i en stor familie der både faren og farfaren var los. Før han ble forsker ved UiO arbeidet han som lærer i folkeskolen i mange år. Her opplevde han det de fleste lærere erfarer – at det alltid er noen elever som trenger lenger tid og annen tilrettelegging enn resten av klassen. Selv som erfaren og dyktig lærer opplevde han klare begrensninger på hva han kunne klare å hjelpe disse elevene med.

Isteden for å akseptere at han kom til kort, eller at enkelte barn ikke ville få den hjelpen de trengte, valgte han å gjøre det til sin livsoppgave å finne ut om hvordan vi mennesker tilegner oss viten og ferdigheter og hva som motiverer oss for læring. Han tok blant annet utgangspunkt i forskningstradisjonene rundt L.Vygotskij, J.Piaget, B.F. Skinner, J.S. Bruner, A. Bandura, A.Luria, P.M. Fitts, D.Hebb og R.Atkinson & R.Shiffrin, og bygget videre på dette. Siden alle disse anerkjente teoretikerne beskriver samme fenomen; den menneskelige hjerne og de prosessene som knytter seg til læring og hukommelse, var det også mulig å i stor grad samordne disse i utgangspunktet ganske “sprikende” teoriene i en ny og mer bearbeidet læringsmodell, PSI-modellen. Nyborg nøyde seg ikke med å utarbeide og publisere læringsteorier, siden det var den praktiske anvendelsen han anså som interessant. Han utviklet tidlig den undervisningmodellen for begreper som i dag går under betegnelsen BU-modellen (Begrepsundervisningsmodellen), og siden presenterte han også en modell for ferdighetsopplæring. Modellene ble fortløpende utprøvd i tallrike og ofte svært omfattende studier overfor ulike målgrupper, hvorav flere kontrollerte forsøk (med kontrollgrupper). Resultatene var til dels oppsiktsvekkende gode, og videre studier og empirisk erfaring over flere tiår bekrefter gang på gang at det kan oppnås gode resultat gjennom denne undervisningen som understøtter de naturlige læringsmekanismene menneskehjernen har i møte med begreper og nye ferdigheter som skal læres. 

Med seg i forsknings- og utprøvingsarbeidet hadde Nyborg en lang rekke dyktige medarbeidere som har bidratt til å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen innenfor ulike miljø også etter Nyborgs bortgang i 1996. Idag ser vi en ny generasjon unge pedagoger som interesserer seg for Nyborgs forskningsarbeid og finner at teoriene fortsatt holder stikk, – og muligens har svaret på mange av problemstilligene som reises i norsk skole også idag. 

Helheten i Nyborgs arbeid går ofte under navnet Systematisk Begrepsundervisning og inkluderer da både arbeidet med grunnleggende begrepsinnlæring og den videre anvendelsen av begrepene i all fag- og ferdighetslæring for å styrke denne, forebygge lærevansker og se mer sammenheng i kunnskapen som læres både i skolen og ellers i livet. 

Etter at Nyborg forsvarte sin doktoravhandling i 1971, virket han som forsker og lærer ved Universitetet i Oslo, de siste 10 årene som dosent og professor. Fra og med 1993 søkte han avskjed for å arbeide enda mer aktivt med forskningsformidling gjennom stiftelsen INAP – Institutt for Anvendt Pedagogikk. Han fortsatte sin forskning og forskningsformidling sammen med sin kone, spesialpedagog Ragnhild Nyborg. De siste årene holdt Nyborg kurs i begrepsundervisning i store deler av landet. I løpet av denne perioden skrev han også en lang rekke bøker og sammenfattet her sitt arbeid og sine tanker som en arv til ettertiden. Ragnhild Nyborg var medforfatter av flere av hans siste publikasjoner. Begge gikk bort i 1996.

Målet for Nyborg sitt forskningsarbeid var å forbedre undervisning og tilsvarende læring. Læringen skulle gjøres mer meningsfull og sammenhengende. Han arbeidet for at elevene skulle kunne bli i stand til å huske mer og med større forståelse, og ha evne til å overføre det lærte til stadig nye læresituasjoner. Gjennom positive lærings- og mestringsopplevelser ville det samtidig bygges opp tillit til egen læringsevne og motivasjon for videre læring. Mange ser at denne form for undervisning sammenfaller med intensjonene man har om dybdelæring i fremtidens skole (NOU 2015:8), se definisjon s.14. 

Nyborg kom allerede fra tidlig på 70-tallet i sin forskning fram til at slik undervisning og læring kunne oppnås ved å tilrettelegge for systematisk og mest mulig fullstendig innlæring av begreper og begrepssystemer. Dette gjelder alle begreper og begrepssystemer, både grunnleggende og mer sammensatte begreper.

OM SYSTEMATISK BEGREPSUNDERVISNING

Systematisk begrepsundervisning dreier seg blant annet om å hjelpe barnet å oppdage hvordan alle sammensatte ting, hendelser og oppgaver kan deles inn i mindre deler og deres egenskaper. Ved å lære å oppdage og sette navn på ulike egenskaper og foreta sammenligninger med det som er lært tidligere, kan all kunnskap settes i system slik at det skaper mening og orden. Isteden for å putte all ny informasjon inn i en eneste stor ”roteskuff”, lærer barnet å sortere kunnskapen  i et oversiktlig system. Til dette brukes et analyseverktøy kalt grunnleggende begreper. Disse har Nyborg delt inn i  ca  25 ulike grunnleggende begrepssystemer (GBS).Hver av disse begrepssystemene deles videre inn i flere underkategorier. Ved hjelp av BU-modellen til Nyborg kan enkeltbegreper læres gjennom (selektiv) assosiasjon, forskjellslæring (selektiv diskriminasjon) og likhetsoppdagelse (selektiv generalisering). Her er det vesentlig å legge vekt på delvise likheter og forskjeller. Slik blir begrepene enkle å hente fram når eleven trenger dem, også i nye læringssituasjoner, noe som letter videre læring. Gode assosiasjonsferdigheter gir også større kreativitet. Fordi undervisningen/ læringen er konsentrert om sentrale og universelle komponenter i menneskers læring og kunnskap, har forskningsresultatene vist seg å være gyldige i forhold til alle de områder av undervisning og læring der BU-strategien er prøvd de siste 40 årene. Det vil si innen vanlig pedagogikk og innen spesialpedagogikk, innen alle fag og på alle nivåer av læring.Grunnleggende begrepsopplæring bør, i følge Nyborg, finne sted før den ordinære begynneropplæringen, dvs. senest i løpet av 1.klasse, for slik å bygge opp bedre læreforutsetninger for videre læring og for å forebygge eventuelle lærevansker.

Med de grunnleggende begrepene på plass, blir det lettere for barnet å:

Språk

  • gjenkjenne lyder i ord (analyse av språklyd og artikulasjon)

  • gjenkjenne og forme bokstaver, stavelser og ord (analyse av former og delformer)

  • forstå og ta ibruk rettskrivningsregler, setningsbygning og uttale/ setningsmelodi.

  • bygge et godt vokabular og gode begrep, dvs. forstå meningsinnholdet i ulike ord i ulike talte eller skrevne tekster

Matematikk

  • forstå endringer i antall og mengde i matematikken

  • gjenkjenne ulike former og forstå prinsippene i geometrien

  • forstå og bruke ulike tall- og regnesymbol og ulike måleenheter
  • kunne dele opp mer sammensatte regnestykker til mindre delproblemer som blir overkommelige å løse

Kognitive (tankemessige) ferdigheter

  • lære gjennom bevisst observasjon og oppmerksomhetsstyring

  • lære gode strategier for å huske det tidligere lærte

  • lære å skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon

  • lære å se sammenheng og helheter

  • være sikker i sin analyse/tolkning av situasjoner, oppgaver eller tekster

  • holde kontroll over sin egen læring

Ferdighetslæring inkl. praktiske ferdigheter

  • lære ferdigheter raskere og bedre

  • bli mer bevisst på hvordan ferdighetene kan nyttes best mulig

Systematisk begrepsundervisning gir pedagogen:

  • En læringsmodell som tar for seg hele læringsprosessen. Det gir grunnlag for å forstå læringsprosessen hos eleven, samspillet mellom lærer og elev, elever i mellom og mellom det som skjer i øyeblikket og erfaringer eleven har gjort seg tidligere. 

  • Et verktøy for relativt enkelt å finne ut hva som hindrer læring, slik at undervisningen kan bli målrettet. I noen tilfelle kan faktorer som syn og hørsel påvirke læring. I andre situasjoner vil større eller mindre skader i hjernen påvirke læringsprosessene. Som regel er ikke det noe som umuliggjør læring, men det kan medføre at det er mer arbeidskrevende å lære. 

  • Et verktøy til å vurdere kvaliteten av oppgaver og læringsstrategier som det legges opp til i læreverk og nye undervisningsopplegg
  • Didaktiske modeller som sørger for at elevene får dannet et solid læringsgrunnlag som gir bedre forståelse og progresjon og forebygger lærevansker

  • En helhetlig strategi for bedre undervisning i alle fag. Systematisk begrepsundervisning kan videreføres inn i all fag- og ferdighetslæring opp til høyeste nivå i skolen.

Modellene

PSI-modellen (Person-Situasjon-Interaksjon-modellen)

Begrepsundervisningmodellen (BU-modellen)

Ferdighetslæringsmodellen

GBS-modellen – en sammenstilling av viktige grunnleggende begrepssystemer

Dersom du ønsker å lære mer om disse, vil det ofte være enklere å delta på kurs i en oppstartfase enn å lese seg til det. Det siste er selvsagt også mulig, men fagfolk som kun har teoretisk tilnærming til teoriene, har gjort den feilen å tolke metoden til å bli veldig teoretisk og rigid. Brukt riktig er dette trolig den mest virkelighetsnære og praktiske undervisningen du vil finne i norsk skole.

PSI-modellen

PSI-modellen er en kognitiv læringsmodell som viser hvilken viktig betydning begreper og begrepssystemer har for menneskers læring i møte med sine omgivelser. Viten om begreper og begrepssystemer lagret i langtidsminnet aktiveres som følge av sanseerfaringer (noe man ser, hører, kjenner osv) og brukes i kodingsprosessen (gjenkjenningen/oppfatningen) av den nye erfaringen. I arbeids-/korttidsminnet bearbeides og lenkes så de fortløpende kodete erfaringene sammen, slik at det skapes sammenheng. Dette danner grunnlag for valg av handling og aktivering av dertil nødvendige lærte ferdigheter, også disse lagret i langtidsminnet. Bearbeidingen av de nye sanseerfaringene bidrar samtidig til ny kunnskap lagret i langtidsminnet. Nyborg viser også hvordan læresituasjon påvirkes av – og påvirker – langtidsminnelagrede lærte forutsetninger (disposisjoner) for følelsmessige eller motivasjonsmessige reaksjoner.

BU-modellen

​BU-modellen er en didaktisk modell som beskriver 3 hovedfaser i begrepslæringsprosessen, der det legges til rette for varierte, og om mulig konkrete førstehåndserfaringer med fenomenet elevene skal danne begrep om. Ved verbalt å styre oppmerksomheten mot likhetstrekk ved de mange fremlagte eksemplene, lærer elevene å generalisere begrepet, mens en (ofte mellomliggende) diskriminasjonsfase skal sørge for at eleven også ser forskjell til forvekslingslike fenomen, og dermed forhindrer overgeneralisering.  

Ferdighetslæringsmodellen

Nyborgs modell for ferdighetslæring viser hvordan man under instruksjon eller selvinstruksjon rekkefølgeordner ulike ledd i en handlingsrekkefølge, der hvert av leddene først er blitt analysert ved hjelp av grunnleggende begrepssystemer. Læringsprosessen går fra innlæring av viten om enkeltleddene i en rekkefølge, via en imitasjons- og fikseringsfase og til en fase der ferdigheten øves til den i stor grad er automatisert.

GBS-modellen – oversikt over de grunnleggende begrepssystemene (GBS) 

De grunnleggende begrepssystemene (GBS) er ordnede system av grunnleggende begreper som brukes som analyseredskaper i møte med nye fenomener. De viktigste har Nyborg samlet i grupperinger som illustrert i tabellen under.

Hvilken rekkefølge begrepssystemene  presenteres i, varierer, men i det store og hele dreier det seg alltid om de samme 25-27 grunnleggende begrepssystemene, litt avhengig av hvordan de grupperes og prioriteres ut fra en  viss sammenheng.

Viktig å merke seg er “fellestrekkene” ved de grunnleggende begrepssystemene:  Dette er alt sammen systemer av begreper som brukes til å beskrive  andre, hele fenomen (ting, personer, situasjoner) med. Dette er altså de begrepene som gjør det mulig å skille mellom fenomener som vi kategoriserer som mer komplekse, og derfor er en forutsetning for å kunne danne begreper også om disse. Et drikkeglass gjenkjennes ved sin funksjon, sin form, stoffet det er laget av og størrelsen. Alt dette er grunnleggende, beskrivende begreper som en også kan bruke på mange ulike fenomener. Begrep om “drikkeglass” kan derimot ikke brukes til stort annet enn å aktivere den erfaringen vi har med drikkeglass når vi hører eller tenker ordet “drikkeglass”.