Kommentarer til forslag til revidert læreplan i matematikk 2026

by | Apr 12, 2026 | Kurs

 Nytt forslag for Læreplan for matematikk har ligget ute til høring denne våren
Her er en kort oppsummering av vårt innspill:
🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱🌱

1. Utforskning – aktivitetsmål, ikke kompetansemål – uklart hva som skal læres

 

Når mange av kompetansemålene starter med «utforske», gir det lite veiledning om hva eleven faktisk skal lære. Utforsking er en aktivitet og en undervisningsmåte – men er det dette kompetansemålene skal dreie seg om?

Det blir vanskelig å vite hva eleven skal kunne, og nesten umulig å vurdere kompetansen der planen bare oppfordrer til utforsking av ulike tema.

 

2. Upresise formuleringer og sammenblanding av begreper

Et læreplandokument må bruke presist språk. Derfor er det bekymringsfullt når helt sentrale begreper blandes sammen. Noen eksempler:

– Hva menes egentlig med «gruppere tal og mengder»?

Antall er “hvor mange enheter vi har i en mengde”. Vi kan altså ikke gruppere antall og mengder hver for seg. Vi kan LAGE mengder ved å gruppere ENHETER, og også bestemme antall i hver mengde, men vi kan ikke gruppere ANTALL.

Videre kan vi SORTERE mengder ETTER antall eller etter typen enheter de består av. Og vi kan selvsagt også gruppere mengder, det vil si legge flere mengder sammen i en gruppe, dersom vi ønsker det.

Men å «gruppere tal og mengder» er et upresist og i praksis meningsløst utsagn.

 

– Hva menes med «sortere former ut frå eigenskapar»? 

Form er navnet på en EGENSKAP, ikke en ting. Så vi kan ikke sortere former, kun ting som har en form. Elevene kan lære å sortere ENHETER, KONKRETER ELLER FIGURER etter form og andre kjennetegn. 

 

– Hva menes med  «utforske tal, mengder og teljing» 

 

Vi ønsker at elevene skal lære SAMMENHENGEN mellom mengder, telling og antall. Det skjer ikke ved å omtale disse som tre sideordnede fenomener som skal utforskes hver for seg.

Når språket er uklart, blir også det faglige innholdet uklart, slike formuleringer skaper dermed mer forvirring enn faglig retning. 

3. Lite hensiktsmessige rekkefølger i kompetansemål 

Hele læreplanen er tenkt som progresjon fra trinn til trinn. Likevel virker flere kompetansemål innen samme trinn å komme i tilfeldig rekkefølge.
Elevene skal f.eks. utforske antall i mengder før telling er lært.
De skal sortere etter formegenskaper før de har lært om dem.

De skal forklare mønster i telling før de vet hva et mønster er og de skal plassere tall på tallinje uten at de har lært om hvordan tallinja representerer antall (symbolfunksjon). Videre skal de “beskrive og utforske eigenskapar ved partal og oddetal” ved å snakke om “delelegheit og resultat ved addisjon eller subtraksjon” før de har lært om addisjon, subtraksjon eller deling.

 

4. Lite vekt på grunnleggende begreper

Flere års begrepskartlegging med Conexus GB-test i skoler over hele landet viser at mange strever med helt grunnleggende begreper, både ved skolestart og langt oppover i skoleløpet. Forskning viser også at svakt grunnleggende begrepsapparat gir svakere læring og matematikkforståelse.

Likevel er grunnleggende begreper heller ikke i dette forslaget løftet tydelig fram som egne kompetansemål, men ligger mer implisitt og tilfeldig.
Det er alvorlig, for det er på de laveste trinnene grunnlaget for forståelse legges. Blir det begrepsmessige grunnlaget svakt, blir resten heller ikke godt nok.